Min 17. mai-tale

Min 17. Mai - tale

Kjære alle sammen!
I dag feirer vi at Norge fikk sin egen grunnlov en vakker dag i 1814. 112 mann samlet seg på Eidsvoll for å skrive ned det som i dag er Norges grunnlov. Grunnloven var et tegn på selvstendighet og styrke. Vi var riktignok i en union med Sverige, men vårt eget storting og egen rett til å styre landet vårt fikk vi. Norges folk var i ekstase og gleden var ubeskrivelig stor.

Norge har forandret seg mye siden den gang, men gleden er like stor over å kunne være en fri og selvstendig nasjon med egen grunnlov. Vi lever ikke lenger i et land der alle er etniske nordmenn, der alle har den samme hudfargen eller den samme religiøse troen. Men i dag, 17. mai 2009,feirer likevel folk fra hele verden Norges bursdag. Sammen. Vi får et bredt fargerikt spekter av nasjonaldrakter i tillegg til den norske bunaden, noe som gjenspeiler den flerkulturelle skattekisten Norge har blitt.

17. mai er en nasjonal festdag, både for store og små. Her på Tranby har vi tradisjonens tro gått i tog og spist oss gode og mette på is og pølser. I dag samles vi med venner og familie som vi kanskje ikke treffer så ofte. Vi feirer Norge sammen! I dag feirer vi vårt demokrati, vår selvstendighet og våre rettigheter. Det er viktig å huske på at vi i Norge er heldige som kan feire disse tingene.

Man sier gjerne at 17. mai er barnas dag, og 6. klasse ved hallingstad skole har som i alle tidligere år, stelt i stand lekene her på skolegården. Det er takket være elever og foresatte at vi i dag kan være her og feire nasjonaldagen vår sammen. De fortjener all ære for det flotte arrangementet med leker, kakelotteri og underholdning.

Jeg er glad for å bo i Norge og kunne få tatt del i en slik storslått feiring som 17. mai er. Nasjonalfølelsen griper tak i meg og man føler seg som en del av noe stort og flott! Man blir ikke sur fordi man må stå opp tidlig, men man blir glad av tanken på å se opprømte barn gå i tog med veivende flagg og i pent tøy. Du blir ikke irritert over den høye lyden som korpset spiller, men får en herlig følelse inn over deg når du hører de kjente tonene til "ja, vi elsker".

Det er med den største glede at jeg står opp må morgenen for å se på barnetoget som går ned Joseph Kellers vei. Og det er med stor glede jeg møter opp på skolegården for å ta del i 17.mai feiringa sammen med bekjente fra hele Tranby. Sammen lager vi en eneste stor fest for å hylle Norge. Gratulerer med dagen, alle sammen!





Begrunnelse

1. Beskriv kommunikasjonssituasjonen for talen din. Få med formål med talen, sender, mottakere(e) og anledning.
Jeg har valgt å skrive en 17. mai tale hvor jeg hyller Norge, men også tar for meg litt om selve feiringen av nasjonaldagen vår. Anledningen er altså 17. mai, under de tradisjonelle lekene man har foran Hallingstad skole (barneskole) på Tranby, etter at man har gått i tog. Senderen vil være en elev ved skolen (vi later som jeg er elev ved skolen i dette tilfelle), og mottakerne vil være de som har møtt opp. Dette er voksne som har kommet for å hygge seg med hverandre og barn som ønsker å delta på lekene.

Formålet med talen er å glede folket og minne dem på hvor heldige vi er som bor i Norge. Det er også for å vekke nasjonalfølelsen på denne dagen, og takke de som står bak arrangementet.

2. Nevn hvilke retoriske virkemidler du benytter og hvorfor. F.eks. gjentagelse, metafor, sammenligning, retorisk spørsmål....
Jeg har ikke brukt så fryktelig mange retoriske virkemidler, ettersom jeg har skrevet en tale som skal være kort og respektfull, men samtidig ikke så høytidelig at det blir vanskelig å følge med. Jeg har tenkt at jeg skal bruke et noenlunde forståelig språk, ettersom det er mange barn til stede under feiringen, og jeg vil at også de skal få med seg noe av innholdet i talen. Dessuten har valt å holde talen enkel, ettersom den fort kan bli ”svulstig” om man bruker for mange virkemidler. De retoriske virkemidlene jeg har brukt er:

- Gjentakelse: Det er noen ord jeg gjentar flere ganger i løpet av talen. Ord som «Selvstendighet», «Norge», «feire» og «17. mai» blir gjentatt for å understreke viktigheten av ordene og for å trekke frem det viktigste i talen. Jeg har også valgt gjentakelser for å skape en slags «rytme» i talen, slik at ordene skaper en rød tråd gjennom talen.

- Metafor: Under avsnittet om innvandring, har jeg brukt metaforen «Vi får et bredt fargerikt spekter av nasjonaldrakter i tillegg til vår vakre norske bunad, noe som gjenspeiler den flerkulturelle skattekisten Norge har blitt.» Jeg har valgt å bruke denne metaforen, fordi den viser en positiv side av innvandringen Norge har hatt siden 1814, og at Norge er et rikt land når det gjelder ulike kulturer. Skattekiste er jo ett positivt ladd ord, og vinkler derfor innvandringen i en positiv retning.


3. Hva slags kroppsspråk, stemmebruk, klesdrakt mv. som passer til din talesituasjon og hvorfor.

Når det gjelder kroppsspråket, vil jeg stå med rak rygg, og holde talen foran meg med begge hender. Jeg vil prøve å se mest mulig opp fra manuset, og få mer blikkontakt med publikum. Dette for at talen skal virke seriøst og jeg som taler skal være troverdig.

Stemmebruken min vil være høy og tydelig, dette for at folk skal kunne høre meg godt. Dessuten hadde jeg snakket med en litt munter tone, ettersom dette er en gledens dag og man feirer noe bra! Selvsagt ikke for munter og ”tullete”, ettersom jeg vil at talen skal bli tatt seriøst.

Hadde jeg eid en bunad, hadde jeg selvsagt brukt den på 17. Mai, og derfor også når jeg holdt denne talen. Men siden jeg ikke har noen bunad, hadde jeg kledd meg i pent tøy. Dette for å vise respekt, og fordi 17. mai er Norges bursdag.


4. Bruk av logos, etos og patos i talen:

Ethos: Jeg styrker troverdighet i talen min ved å fortelle om bakgrunnen for 17. Mai-feiringa (se 1.avsnitt) – og dermed viser jeg kunnskap. En annen måte jeg styrker troverdigheten min på, er å vise respekt og interesse for tilhørerne. Dette gjør jeg blant annet ved å takke 6. Klasse ved Hallingstad skole (se 4. Avsnitt)

Patos: Jeg har prøvd å få tilhørerne følelsesmessig engasjert, ved å nevne ulike typer følelser jeg får under 17. Mai-feiringa (se de to siste avsnittene) – eks. ”Glede”

Logos: Ved å bruke beskrivelser, har jeg prøvd å få tilhørerne til å føle at det jeg sier er sant /virker sannsynelig. I 2. Avsnitt kan man se jeg forteller om hvordan Norge har forandret seg siden 1814 på grunn av innvandring, noe de fleste vil være enig i.

Taletolkning - Bryllupstalen til Ari Behn

Jeg har valgt å tolke bryllupstalen til Ari, ved sette sammen bilder og tekst sammen med musikk i bakgrunnen.

Når det gjelder selve talen, har jeg valgt å bare trekke frem hovedpoengene i talen. Jeg droppet å ta med historier og annet "utenomsnakk", og tok bare med det jeg følte var det viktigste. Det viktigste for meg var først noen av de han takket (Kongeparet, kronprinsparet og foreldrene sine), og selvsagt Martha.

For å visualisere talen, valgte jeg å bruke bilder som beskrev sitatene - slik at jeg forankret budskapet. Jeg brukte både ekte bilder av kongefamilien, men også andre bilder som ikke hadde noe med dem å gjøre i det hele tatt. Dette gjorde jeg for å skape variasjon i bildebruken. Jeg byttet også på å bruke ekte fotografier og tegnede bilder. Dessuten har jeg ikke bare tatt det konkrete som nevnes i sitatet jeg skal visualisere - men har også tenkt litt symbolikk. F.eks så visualiserer jeg sitatet "Kjære Martha, aldri har jeg møtt et menneske med større styrke enn deg." - med en løve, fordi løve symboliserer styrke.

Som musikk i bakgrunnen brukte jeg symfoni-versjonen av "Love Story", fordi den passet godt til filmen. Den hadde riktig rytme og hastighet, som passet til rytmen bildene skiftet i. Dessuten har jeg også "målplassert" bildene i forhold til musikken noen steder, noe man kan se under sitatet "Men det å få hennes ja, gjør at en hel nasjon følger spent med på notene som om det er et musikkstykke spilt høyt for åpne dører". Der kan man høre at musikken blir mye "sterkere" og mer kraftfull. Jeg har plassert dette sitatet nettopp her, fordi det passet godt til sitatets innhold. Ett annet eksempel er slutten av videoen, hvor man ser Martha og Ari på bryllupsdagen. Her blir musikken "lettere", noe som kan understreke at de har funnet frem til hverandre og blitt ektefeller. Musikk og bilde toner ut på slutten for å skape en myk avslutning.

Hele talen kan du lese her