Analyse av samtale

Vi har bare analysert de første 40 sekundene.

Vi har valgt å analysere et klipp fra "God morgen, Norge" med programlederne Jan Øyvind Helgesen og Vår Staude. Det klippet vi har valgt å analysere er halvkonstruert på den måten at emnet og gangen i det som blir sagt allerede er bestemt. Men, avbrytelser forteller oss at manuset ikke blir fulgt til punkt og prikke.


Samtaletype
Klippet inneholder både en tilsynelatende uformell samtale, og en formell monolog. Dette kommer vi tilbake til senere. Samtalen er emneorientert hvor hensikten er å presentere et emne som senere skal debatteres. Innholdet i presentasjonen er saklig, det belyser et emne altså de narkomane i hovedstaden.

Struktur
Jan benytter seg av overlapping, både ved tilbakemeldingssignaler(mhm, nikker) og direkte avbrytelser når kan kommer med bidrag til talen("Slottsparken er lenge siden, det")

Turbytte:
Direkte/indirekte turgivingsignaler:
Slik vi har oppfattet det, skal Staude fremføre en monologisk presentasjon om et emne. Derfor bruker hun verken direkte eller indirekte turgivingssignaler, turbytte blir derfor gjort ved at Helgesen foretar turtaking. Likevel bruker Staude kroppsspråk ved å oppnå blikkontakt med Helgesen. På denne måten ønsker hun en form for respons av han, i form av nikking, altså en form for kommunikativ støtte. Men hun ønsker likevel ikke at han skal ta over ordet, bare bekreftelse på det som allerede er sagt.

Direkte turtakingssignaler:
Helgesen foretar turtaking ved avbrytelse ("slottsparken er lenge siden, det"). Andre gangen turbytte skjer, er det ved en form for avbrytelse, men samtidig en form for forsiktig overlapping(E(…) Eidsvollsplass). Han begynner med å si den første bokstaven av ordet i sin turtakingssetning, før han stoppe. Deretter oppnår han en form for respons i form av blikkontakt fra Staude. Han tolker blikket til Staude som et turgivningssignal, og fullfører derfor responsen sin.

Når Helgesen avbryter Staude, altså foretar en turtaking, tar Staude tilbake ordet ved å fortsette på sin påbegynte setning. Dette kalles direkte turtaking fordi signalene er såpass klare(hun later til å ha "ignorert" Helgesen, kanskje er dette for å demonstrere at presentasjonen av emnet er hennes oppgave).

Det vi fant interessant med denne samtalen/monologen, er at den foregår mellom tre parter; Staude, Helgesen og seerne. Mellom Staude og Helgesen kan vi si at samtalen er asymmetrisk(Staudes oppgave å presentere emnet) og samtalen foregår som en uformell samtale. Samtidig finnes det en tredjepart(kameraet) hvor Staude fremfører en monolog uten noen mulighet for replikkveksling. Denne monologen tror vi skal være formell, men innblandingen av den uformelle samtalen gjør ordvalget blir uformelt, og monologen avbrutt. Et eksempel på et uformelt uttrykk er setningen "(…)midt i fleisen på politikerne våre.", "(…)som om han aldri befinner seg i området rundt Oslo S."(sarkastisk undertone)

Triade
Den uformelle samtalen mellom Staude og Helgesen skaper en triade, initiativ/ respons/evaluering.

Initiativ av Staude:
"(…)der de kan være midt i fleisen på politikerne våre."

Respons av Helgesen:
"Blant annet på Knut Storberget".

Evaluering av Staude:
"Ja, blant annet på, på Knut Storberget som om han aldri befinner seg i området rundt Oslo S(…)".

Staude kommer med en emnerelatert påstand. Vi tror hun planlegger å fortsette monologen sin, men blir avbrutt av Helgesen.
Helgesen responderer på det hun har sagt, som en forlengelse av hennes setning. Hvorfor kommer han med dette innskuddet? Konteksten spiller en viktig rolle her. Knut Storberget sitter i studioet, og for å relatere emnet til den kommende debatten, nevner Storberget som et eksempel.
Som sagt, planla Staude å fortsette monologen sin, men likevel velger hun å evaluere Helgesens kommentar/respons. Hun bekrefter utsagnet hans som sant ved å speile/reflektere hans replikk. Staude evaluerer ved å si ordet "ja" og responderer ved speilingen.

Etter denne triaden, velger Staude som er styreren, å gå tilbake til emnet da hun sier "Det skal vi bringe på det rene, om han har sett disse folka. Men først til det som var utgangspunktet(…)". Her velger Staude å trekke gjestene inn i en samtale, altså er monologrollen over.

Katja Sonninen om sin klesstil

I aulaen var det første vi så en jente med en fargesprakende klesstil. Med sin lilla hettegenser kombinert med gul t-skjorte og grønne bukse ble hun automatisk en vi ønsket å stille noen spørsmål.

Allerede på første spørsmålet om hvordan hun selv beskriver stilen sin, får vi bekreftet at fargebruken er bevisst. Katja mener selv hun har en meget fargerik klesstil, hvor hun liker å matche ulike farger. Hun er også glad i store t-skjorter og har en stil hun mener best kan beskrives som skate/surf.

Videre spør vi hva hun ønsker å kommunisere med stilen sin, og hun svarer at hun ønsker å formidle at hun er en morsom og livlig person gjennom å bruke glade farger. Også interessene hennes er med på å påvirke hvordan hun kler seg, ettersom hun liker longboarding, ski og ellers chille.

"Tenker du nøye over hva du tar på deg om morgenen eller er det tilfeldig?" var det neste spørsmålet vårt, og Katja svarte at hun tenker igjennom hva hun tar på seg om morgenen. Hun tenker også over hva hun skal den aktuelle dagen, og dermed tilpasser antrekket til det.

Hun forteller at hun får både positive og negative bemerkninger om stilen, og at de postive i stor grad kommer fra venner som deler samme interesser som henne.

Når det kommer til utviklingen av stilen og om den ha forandret seg siden ungdomsskolen, hadde Marie en klar innvenning; " Ja, herregud!" Og forteller de andre at Katja hadde en H&M-stil før.

Refleksjon av hermenutikk-prosjekt

• Konkusjon: Etter vi har funnet litt mer ut om kunstneren av dette bilde har vi kommet til en annen oppfattning enn vi hadde i begynnelsen når vi skulle tolke bildet. Vi tror han kritiserer kristendommen, fordi han står i en kirke ikledd merkelige klær og klør. Gjennom denne måten prøver han å formidle at kristendommen/religion generelt kan være noe falskt, og kan brukes for å få makt. Siden vi vet at han er en samfunnskritisk kunstner passer dette godt til vår endelige konkusjon.
  
  


• Samarbeid mellom vg2 og vg3: Jeg synes det var interessant å jobbe med vg2, ettersom dette er noe vi ikke har gjort før. Vi ser kanskje på bildet på ulike måter og får flere varierte innspill. Likevel synes jeg det kanskje blir litt rart når klassetrinnene ikke har like mye fagkunnskaper, og likevel skal vurderes likt som en helhetlig gruppe. For selvom dette er et nytt tema som hverken vi eller 2.klassingene har hatt, har vi fortsatt ulike kunnskaper innenfor KOM-faget. Men som sagt var det en intressant måte å jobbe på, selvom jeg kanskje heller ønsker å jobbe på eget klassetrinn med tanke på fremtidige prosjekter som vurderes med gruppekarakter :)
  
  
• Gruppesammarbeidet synes jeg gikk greit. Alle bidro og kom med innspill etterhvert som vi kom i gang med fortolkningsprosessen.
  
  
• Oppgaven var spennende og lærerik! Det var interessant å se hvor mye vi kunne få ut av et bilde vi egentlig ikke skjønte noe som helst av i starten. Litt dumt at vi ikke fikk noen av ønskene våre, men alt i alt en spennende oppgave. Vi misforstod oppgaven litt i starten, noe som kanskje kan ha ført til et litt "surrete" sluttprodukt.
  
  
• Jeg lærte hvordan man kan tolke et bilde på ulike måter og hvordan en tolkning kan forandre seg gjennom tolkningsprosessen. Dessuten kan mye forandre seg om man får informasjon om bilde etc. Til slutt kommer man kanskje frem til en annen mening om bildet, enn det man hadde først.

Intervju, Fjellheim Skole.

Intervjuobjektene var Hlawin på 18år fra Burma og Hasina på 22år Afghanistan.

1. Hvorfor kom du til Norge?
Hlawin: Det var krig i hjemlandet mitt og vanskelig å få utdannelse og videre arbeid.
Hasina: Problemer med tvangsgiftemål

2. Hva synes du om nordmenn og Norge?
Hlawin og Hasina: Nordmenn er hyggelige, snille og imøtekommende og Norge har en flott natur.

3. Hva er det du tenker på som typisk norsk og hva liker dere best med den norske kulturen?
Hlawin og Hasina: Ikke noe spesielt. Det er annerledes og nytt.

4. Hvordan er det å være innvandrer i Norge og føler du deg godt tatt i mot?
Hlawin: Jeg liker meg bra her og har fått mange venner som jeg liker å spille fotball med.
Hasina: Jeg møtte sterke rasistiske reaksjoner den første tiden i Norge så det kan være vanskelig å være innvandrer i Norge. Jeg tror det kommer an på hvilket område man bor i.

5. Hva synes du om norsk mat?
Hlawin: Jeg har smakt grøt og det var annerledes.
Hasina: Jeg har ikke smakt grøt.

6. Hvordan er det å lære norsk?
Hlawin og Hasina: Noen ganger er det vanskelig, spesielt i begynnelsen var det tøft. Etter hvert ble det mer spennende å lære norsk fordi vi forsto hva nordmenn sier og kunne prate litt selv. Vi synes det er viktig at foreldrene våre også lærer norsk slik at de kan klare seg uten vår assistanse ved for eksempel legebesøk.

7. Hvordan mener du ungdommen i Norge er i forhold til ungdommen i hjemlandet ditt?
Hasina: De er omtrent det samme.
Hlawin: I Burma spanderer man om man skal ut og spise, noe som er helt annerledes her i Norge. På en norsk fest har nordmenn med sin egen drikke som de skal drikke av selv. Dette er helt annerledes der hvor jeg kommer fra.

8. Har du opplevd noen kulturkrasj?
Hasina: Ja, jeg bodde i Lyngdal den første tiden av mitt opphold i Norge og der opplevde jeg mye rasisme. Lyngdal er et lite sted med få innvandrere, mens Drammen er et større område med flere innvandrere og derfor er det lettere å gli inn i mengden.

9. Hva synes du om snø?
Hasina: Vi har snø i Afghanistan, så for meg var det ingen ny opplevelse.
Hlawin: Jeg synes det er kjempegøy å stå på ski, men jeg faller mye!

10. Hvilke planer har du for fremtiden?
Hasina: Jeg har lyst til å bli frisør og åpne egen frisørsalong.
Hlawin: Jeg har lyst til å bli politi.

11. Hvordan synes du utdanningsmulighetene er i Norge?
Hasina og Hlawin: Masse lekser, men det er mye bedre utdanningsmuligheter her i Norge enn der hvor vi kommer ifra.

12. Har dere fått noen norske venner?
Hasina: Nei, ikke så mange fordi jeg kom til Drammen for bare noen måneder siden. Jeg hadde noen venner i Lyngdal.
Hlawin: Jeg har mange venner her i Drammen og jeg elsker å spille fotball med dem.

13. Hvilke steder har du vært i Norge?
Hlawin: Kristiansand, Asker, Sandvika og Oslo.
Hasina: Bare Lyngdal og Drammen.

14. Hva er det beste med å bo i Norge?
Hlawin: Spille masse fotball.
Hasina: Shopping.

Vi avsluttet det trivelige intervjuet med leker ute i solen med solbriller og et godt humør.
Tusen takk for intervjuet!

Marthe, Kristine, Turid og Jaspreet

Min 17. mai-tale

Min 17. Mai - tale

Kjære alle sammen!
I dag feirer vi at Norge fikk sin egen grunnlov en vakker dag i 1814. 112 mann samlet seg på Eidsvoll for å skrive ned det som i dag er Norges grunnlov. Grunnloven var et tegn på selvstendighet og styrke. Vi var riktignok i en union med Sverige, men vårt eget storting og egen rett til å styre landet vårt fikk vi. Norges folk var i ekstase og gleden var ubeskrivelig stor.

Norge har forandret seg mye siden den gang, men gleden er like stor over å kunne være en fri og selvstendig nasjon med egen grunnlov. Vi lever ikke lenger i et land der alle er etniske nordmenn, der alle har den samme hudfargen eller den samme religiøse troen. Men i dag, 17. mai 2009,feirer likevel folk fra hele verden Norges bursdag. Sammen. Vi får et bredt fargerikt spekter av nasjonaldrakter i tillegg til den norske bunaden, noe som gjenspeiler den flerkulturelle skattekisten Norge har blitt.

17. mai er en nasjonal festdag, både for store og små. Her på Tranby har vi tradisjonens tro gått i tog og spist oss gode og mette på is og pølser. I dag samles vi med venner og familie som vi kanskje ikke treffer så ofte. Vi feirer Norge sammen! I dag feirer vi vårt demokrati, vår selvstendighet og våre rettigheter. Det er viktig å huske på at vi i Norge er heldige som kan feire disse tingene.

Man sier gjerne at 17. mai er barnas dag, og 6. klasse ved hallingstad skole har som i alle tidligere år, stelt i stand lekene her på skolegården. Det er takket være elever og foresatte at vi i dag kan være her og feire nasjonaldagen vår sammen. De fortjener all ære for det flotte arrangementet med leker, kakelotteri og underholdning.

Jeg er glad for å bo i Norge og kunne få tatt del i en slik storslått feiring som 17. mai er. Nasjonalfølelsen griper tak i meg og man føler seg som en del av noe stort og flott! Man blir ikke sur fordi man må stå opp tidlig, men man blir glad av tanken på å se opprømte barn gå i tog med veivende flagg og i pent tøy. Du blir ikke irritert over den høye lyden som korpset spiller, men får en herlig følelse inn over deg når du hører de kjente tonene til "ja, vi elsker".

Det er med den største glede at jeg står opp må morgenen for å se på barnetoget som går ned Joseph Kellers vei. Og det er med stor glede jeg møter opp på skolegården for å ta del i 17.mai feiringa sammen med bekjente fra hele Tranby. Sammen lager vi en eneste stor fest for å hylle Norge. Gratulerer med dagen, alle sammen!





Begrunnelse

1. Beskriv kommunikasjonssituasjonen for talen din. Få med formål med talen, sender, mottakere(e) og anledning.
Jeg har valgt å skrive en 17. mai tale hvor jeg hyller Norge, men også tar for meg litt om selve feiringen av nasjonaldagen vår. Anledningen er altså 17. mai, under de tradisjonelle lekene man har foran Hallingstad skole (barneskole) på Tranby, etter at man har gått i tog. Senderen vil være en elev ved skolen (vi later som jeg er elev ved skolen i dette tilfelle), og mottakerne vil være de som har møtt opp. Dette er voksne som har kommet for å hygge seg med hverandre og barn som ønsker å delta på lekene.

Formålet med talen er å glede folket og minne dem på hvor heldige vi er som bor i Norge. Det er også for å vekke nasjonalfølelsen på denne dagen, og takke de som står bak arrangementet.

2. Nevn hvilke retoriske virkemidler du benytter og hvorfor. F.eks. gjentagelse, metafor, sammenligning, retorisk spørsmål....
Jeg har ikke brukt så fryktelig mange retoriske virkemidler, ettersom jeg har skrevet en tale som skal være kort og respektfull, men samtidig ikke så høytidelig at det blir vanskelig å følge med. Jeg har tenkt at jeg skal bruke et noenlunde forståelig språk, ettersom det er mange barn til stede under feiringen, og jeg vil at også de skal få med seg noe av innholdet i talen. Dessuten har valt å holde talen enkel, ettersom den fort kan bli ”svulstig” om man bruker for mange virkemidler. De retoriske virkemidlene jeg har brukt er:

- Gjentakelse: Det er noen ord jeg gjentar flere ganger i løpet av talen. Ord som «Selvstendighet», «Norge», «feire» og «17. mai» blir gjentatt for å understreke viktigheten av ordene og for å trekke frem det viktigste i talen. Jeg har også valgt gjentakelser for å skape en slags «rytme» i talen, slik at ordene skaper en rød tråd gjennom talen.

- Metafor: Under avsnittet om innvandring, har jeg brukt metaforen «Vi får et bredt fargerikt spekter av nasjonaldrakter i tillegg til vår vakre norske bunad, noe som gjenspeiler den flerkulturelle skattekisten Norge har blitt.» Jeg har valgt å bruke denne metaforen, fordi den viser en positiv side av innvandringen Norge har hatt siden 1814, og at Norge er et rikt land når det gjelder ulike kulturer. Skattekiste er jo ett positivt ladd ord, og vinkler derfor innvandringen i en positiv retning.


3. Hva slags kroppsspråk, stemmebruk, klesdrakt mv. som passer til din talesituasjon og hvorfor.

Når det gjelder kroppsspråket, vil jeg stå med rak rygg, og holde talen foran meg med begge hender. Jeg vil prøve å se mest mulig opp fra manuset, og få mer blikkontakt med publikum. Dette for at talen skal virke seriøst og jeg som taler skal være troverdig.

Stemmebruken min vil være høy og tydelig, dette for at folk skal kunne høre meg godt. Dessuten hadde jeg snakket med en litt munter tone, ettersom dette er en gledens dag og man feirer noe bra! Selvsagt ikke for munter og ”tullete”, ettersom jeg vil at talen skal bli tatt seriøst.

Hadde jeg eid en bunad, hadde jeg selvsagt brukt den på 17. Mai, og derfor også når jeg holdt denne talen. Men siden jeg ikke har noen bunad, hadde jeg kledd meg i pent tøy. Dette for å vise respekt, og fordi 17. mai er Norges bursdag.


4. Bruk av logos, etos og patos i talen:

Ethos: Jeg styrker troverdighet i talen min ved å fortelle om bakgrunnen for 17. Mai-feiringa (se 1.avsnitt) – og dermed viser jeg kunnskap. En annen måte jeg styrker troverdigheten min på, er å vise respekt og interesse for tilhørerne. Dette gjør jeg blant annet ved å takke 6. Klasse ved Hallingstad skole (se 4. Avsnitt)

Patos: Jeg har prøvd å få tilhørerne følelsesmessig engasjert, ved å nevne ulike typer følelser jeg får under 17. Mai-feiringa (se de to siste avsnittene) – eks. ”Glede”

Logos: Ved å bruke beskrivelser, har jeg prøvd å få tilhørerne til å føle at det jeg sier er sant /virker sannsynelig. I 2. Avsnitt kan man se jeg forteller om hvordan Norge har forandret seg siden 1814 på grunn av innvandring, noe de fleste vil være enig i.

Taletolkning - Bryllupstalen til Ari Behn

Jeg har valgt å tolke bryllupstalen til Ari, ved sette sammen bilder og tekst sammen med musikk i bakgrunnen.

Når det gjelder selve talen, har jeg valgt å bare trekke frem hovedpoengene i talen. Jeg droppet å ta med historier og annet "utenomsnakk", og tok bare med det jeg følte var det viktigste. Det viktigste for meg var først noen av de han takket (Kongeparet, kronprinsparet og foreldrene sine), og selvsagt Martha.

For å visualisere talen, valgte jeg å bruke bilder som beskrev sitatene - slik at jeg forankret budskapet. Jeg brukte både ekte bilder av kongefamilien, men også andre bilder som ikke hadde noe med dem å gjøre i det hele tatt. Dette gjorde jeg for å skape variasjon i bildebruken. Jeg byttet også på å bruke ekte fotografier og tegnede bilder. Dessuten har jeg ikke bare tatt det konkrete som nevnes i sitatet jeg skal visualisere - men har også tenkt litt symbolikk. F.eks så visualiserer jeg sitatet "Kjære Martha, aldri har jeg møtt et menneske med større styrke enn deg." - med en løve, fordi løve symboliserer styrke.

Som musikk i bakgrunnen brukte jeg symfoni-versjonen av "Love Story", fordi den passet godt til filmen. Den hadde riktig rytme og hastighet, som passet til rytmen bildene skiftet i. Dessuten har jeg også "målplassert" bildene i forhold til musikken noen steder, noe man kan se under sitatet "Men det å få hennes ja, gjør at en hel nasjon følger spent med på notene som om det er et musikkstykke spilt høyt for åpne dører". Der kan man høre at musikken blir mye "sterkere" og mer kraftfull. Jeg har plassert dette sitatet nettopp her, fordi det passet godt til sitatets innhold. Ett annet eksempel er slutten av videoen, hvor man ser Martha og Ari på bryllupsdagen. Her blir musikken "lettere", noe som kan understreke at de har funnet frem til hverandre og blitt ektefeller. Musikk og bilde toner ut på slutten for å skape en myk avslutning.

Hele talen kan du lese her

Entre Les Murs - Klassen

1. Hva syns du om den norske tittelen på filmen i forhold til den franske originaltittelen?
   Den franske tittelen er ”Bak murene”(?), den passer bedre, med tanke på at elever kanskje føler seg som i fengsel, eller mellom vegger .
   
   
2. Hva slags inntrykk får du av det franske skolesystemet i filmen? Noen markante forskjeller eler likheter med norsk skole?
   Det virket som om skolesystemet bare sender problemene videre til en annen skole/lærer. Forskjellene er at de har en disiplinærkomité, elever kan bli igjen et år og klasserepresentantene er med på det møtet som avgjør om elevene går videre eller ikke.
   
   
3. Hvordan vil du beskrive lærerrollen?
   M. Marin virket som en lærer som prøvde å takle problemene i klassen selv og tok litt avstand fra det vanlige(å sende problemene videre). Han mente jo at situasjonen med Suleyman ikke var så ”big deal”, for å ungå utvisning osv.
   
   
4. Hva slags gruppe er klassen (hvor mange, etnisitet, alder med mer). Hvilke konsekvenser har det flerkulturelle for elevenes roller og forhold til hverandre og læreren?
   De var 20 elever i klassen, 13-15 års alderen. Klassen er veldig flerkulturell. Elevene diskuterer litt seg imellom om sine etniske bakgrunner, men de er samtidig samlet siden de aller er utlendinger. De oppstår litt problemer mellom læreren og eleven siden de har forskjellige verdier, syn og normer.
   
   
5. Velg deg to av følgende kommunikasjonssituasjon og analysér den ut fra dine kunnskaper om kommunikasjonsmodeller og bakgrunnslitteraturen kap. 8 (Hylland Eriksen)
   
   b) Møtet i disiplinærkomitéen (mor til Suleyman/Suleyman/lærer/rektor)
   Det er generelt støy i kommunikasjonen fordi moren ikke snakker fransk, derfor må Suleyman oversette og det kan hende at han ikke sier akuratt det hun sier. I tillegg så er ikke Suleyman så interresert i det som foregår.
   
   d) M. Marin kaller jentene for tisper, eller gjør han det?
   Han sender budskapet men siden det er ulike referanserammer så oppstår det støy. Jentene oppfatter ordet tisper som noe helt annet en han gjør.
   
   
6. Begrepet SKAM ble diskutert i klassen. En gutt ville ikke spise med moren til en kamerat, fordi det var skambelagt. A) Hvilke andre ting frambrakte følelser av skam blant ungdommene. B) Hva er skambelagt i det norske samfunnet i dag? Hvordan viser det seg i tilfelle?
   a) Wei skammet seg over klassen fordi de var så uhøfelige mot læreren osv.
   b) Det norske folket er fokusert på kropp, at man skal slanke seg og ha en fin kropp. Dette sier jo at mange skammer seg over kroppen sin.
   
   
7. ”Språk er makt” – kan du finne eksempler på situasjoner eller forhold som bekrefter dette utsagnet. (knytt dette til det du har lest om emnet)
   Læreren har litt makt over elevene siden han har et større vokabulær og kunskap en elevene, de blir på en måte latterliggjort