Entre Les Murs - Klassen

1. Hva syns du om den norske tittelen på filmen i forhold til den franske originaltittelen?
   Den franske tittelen er ”Bak murene”(?), den passer bedre, med tanke på at elever kanskje føler seg som i fengsel, eller mellom vegger .
   
   
2. Hva slags inntrykk får du av det franske skolesystemet i filmen? Noen markante forskjeller eler likheter med norsk skole?
   Det virket som om skolesystemet bare sender problemene videre til en annen skole/lærer. Forskjellene er at de har en disiplinærkomité, elever kan bli igjen et år og klasserepresentantene er med på det møtet som avgjør om elevene går videre eller ikke.
   
   
3. Hvordan vil du beskrive lærerrollen?
   M. Marin virket som en lærer som prøvde å takle problemene i klassen selv og tok litt avstand fra det vanlige(å sende problemene videre). Han mente jo at situasjonen med Suleyman ikke var så ”big deal”, for å ungå utvisning osv.
   
   
4. Hva slags gruppe er klassen (hvor mange, etnisitet, alder med mer). Hvilke konsekvenser har det flerkulturelle for elevenes roller og forhold til hverandre og læreren?
   De var 20 elever i klassen, 13-15 års alderen. Klassen er veldig flerkulturell. Elevene diskuterer litt seg imellom om sine etniske bakgrunner, men de er samtidig samlet siden de aller er utlendinger. De oppstår litt problemer mellom læreren og eleven siden de har forskjellige verdier, syn og normer.
   
   
5. Velg deg to av følgende kommunikasjonssituasjon og analysér den ut fra dine kunnskaper om kommunikasjonsmodeller og bakgrunnslitteraturen kap. 8 (Hylland Eriksen)
   
   b) Møtet i disiplinærkomitéen (mor til Suleyman/Suleyman/lærer/rektor)
   Det er generelt støy i kommunikasjonen fordi moren ikke snakker fransk, derfor må Suleyman oversette og det kan hende at han ikke sier akuratt det hun sier. I tillegg så er ikke Suleyman så interresert i det som foregår.
   
   d) M. Marin kaller jentene for tisper, eller gjør han det?
   Han sender budskapet men siden det er ulike referanserammer så oppstår det støy. Jentene oppfatter ordet tisper som noe helt annet en han gjør.
   
   
6. Begrepet SKAM ble diskutert i klassen. En gutt ville ikke spise med moren til en kamerat, fordi det var skambelagt. A) Hvilke andre ting frambrakte følelser av skam blant ungdommene. B) Hva er skambelagt i det norske samfunnet i dag? Hvordan viser det seg i tilfelle?
   a) Wei skammet seg over klassen fordi de var så uhøfelige mot læreren osv.
   b) Det norske folket er fokusert på kropp, at man skal slanke seg og ha en fin kropp. Dette sier jo at mange skammer seg over kroppen sin.
   
   
7. ”Språk er makt” – kan du finne eksempler på situasjoner eller forhold som bekrefter dette utsagnet. (knytt dette til det du har lest om emnet)
   Læreren har litt makt over elevene siden han har et større vokabulær og kunskap en elevene, de blir på en måte latterliggjort