Analyse av samtale

Vi har bare analysert de første 40 sekundene.

Vi har valgt å analysere et klipp fra "God morgen, Norge" med programlederne Jan Øyvind Helgesen og Vår Staude. Det klippet vi har valgt å analysere er halvkonstruert på den måten at emnet og gangen i det som blir sagt allerede er bestemt. Men, avbrytelser forteller oss at manuset ikke blir fulgt til punkt og prikke.


Samtaletype
Klippet inneholder både en tilsynelatende uformell samtale, og en formell monolog. Dette kommer vi tilbake til senere. Samtalen er emneorientert hvor hensikten er å presentere et emne som senere skal debatteres. Innholdet i presentasjonen er saklig, det belyser et emne altså de narkomane i hovedstaden.

Struktur
Jan benytter seg av overlapping, både ved tilbakemeldingssignaler(mhm, nikker) og direkte avbrytelser når kan kommer med bidrag til talen("Slottsparken er lenge siden, det")

Turbytte:
Direkte/indirekte turgivingsignaler:
Slik vi har oppfattet det, skal Staude fremføre en monologisk presentasjon om et emne. Derfor bruker hun verken direkte eller indirekte turgivingssignaler, turbytte blir derfor gjort ved at Helgesen foretar turtaking. Likevel bruker Staude kroppsspråk ved å oppnå blikkontakt med Helgesen. På denne måten ønsker hun en form for respons av han, i form av nikking, altså en form for kommunikativ støtte. Men hun ønsker likevel ikke at han skal ta over ordet, bare bekreftelse på det som allerede er sagt.

Direkte turtakingssignaler:
Helgesen foretar turtaking ved avbrytelse ("slottsparken er lenge siden, det"). Andre gangen turbytte skjer, er det ved en form for avbrytelse, men samtidig en form for forsiktig overlapping(E(…) Eidsvollsplass). Han begynner med å si den første bokstaven av ordet i sin turtakingssetning, før han stoppe. Deretter oppnår han en form for respons i form av blikkontakt fra Staude. Han tolker blikket til Staude som et turgivningssignal, og fullfører derfor responsen sin.

Når Helgesen avbryter Staude, altså foretar en turtaking, tar Staude tilbake ordet ved å fortsette på sin påbegynte setning. Dette kalles direkte turtaking fordi signalene er såpass klare(hun later til å ha "ignorert" Helgesen, kanskje er dette for å demonstrere at presentasjonen av emnet er hennes oppgave).

Det vi fant interessant med denne samtalen/monologen, er at den foregår mellom tre parter; Staude, Helgesen og seerne. Mellom Staude og Helgesen kan vi si at samtalen er asymmetrisk(Staudes oppgave å presentere emnet) og samtalen foregår som en uformell samtale. Samtidig finnes det en tredjepart(kameraet) hvor Staude fremfører en monolog uten noen mulighet for replikkveksling. Denne monologen tror vi skal være formell, men innblandingen av den uformelle samtalen gjør ordvalget blir uformelt, og monologen avbrutt. Et eksempel på et uformelt uttrykk er setningen "(…)midt i fleisen på politikerne våre.", "(…)som om han aldri befinner seg i området rundt Oslo S."(sarkastisk undertone)

Triade
Den uformelle samtalen mellom Staude og Helgesen skaper en triade, initiativ/ respons/evaluering.

Initiativ av Staude:
"(…)der de kan være midt i fleisen på politikerne våre."

Respons av Helgesen:
"Blant annet på Knut Storberget".

Evaluering av Staude:
"Ja, blant annet på, på Knut Storberget som om han aldri befinner seg i området rundt Oslo S(…)".

Staude kommer med en emnerelatert påstand. Vi tror hun planlegger å fortsette monologen sin, men blir avbrutt av Helgesen.
Helgesen responderer på det hun har sagt, som en forlengelse av hennes setning. Hvorfor kommer han med dette innskuddet? Konteksten spiller en viktig rolle her. Knut Storberget sitter i studioet, og for å relatere emnet til den kommende debatten, nevner Storberget som et eksempel.
Som sagt, planla Staude å fortsette monologen sin, men likevel velger hun å evaluere Helgesens kommentar/respons. Hun bekrefter utsagnet hans som sant ved å speile/reflektere hans replikk. Staude evaluerer ved å si ordet "ja" og responderer ved speilingen.

Etter denne triaden, velger Staude som er styreren, å gå tilbake til emnet da hun sier "Det skal vi bringe på det rene, om han har sett disse folka. Men først til det som var utgangspunktet(…)". Her velger Staude å trekke gjestene inn i en samtale, altså er monologrollen over.